Denne kraftige og mørke Imperial Stouten hadde en galaktisk OG på 101. Særlig høyere ”sukkervekt” enn dette er vanskelig å oppnå på vårt utstyr med kun maltet korn og litt honning. For å balansere den store maltsødmen er den tørrhumlet med amerikanske Chinook og lagret med eik.
Vi fikk følgende kommentarer fra Yngve på dette ølet. Siden vi ikke har blogget om denn dobbelbryggingen 20/2-2011 på jobb (dvs B29 og B30) tidligere så legger jeg inn en ny post.
Vi fikk følgende kommentarer fra Yngve på dette ølet. Siden vi ikke har blogget om denn dobbelbryggingen 20/2-2011 på jobb (dvs B29 og B30) tidligere så legger jeg inn en ny post.
Litt tanker om H&H 101 - mvh Yngvar:
H&H 101
Ser flott ut i glasset, et lett rødskjær skinner gjennom den bortimot sorte væsken, og på toppen ligger et lite, men tett, lysebrunt skum. Behagelig og ganske så kompleks aroma med lakris, litt svisker, kraftig ristet malt og en liten dose alkohol. Hint av eik og grønne furukongler skinner gjennom. Den er en smule for varmende i munnen, med kraftig kropp og muligens litt for mye kullsyre. Jeg måtte da også slurpe i meg litt av skummet fra flasken, på vei fra kjøkkenet der jeg åpnet flasken, til stuen der jeg skulle helle i glasset. Den var overhodet ikke noen "gusher", men bevegde seg sakte men sikkert ut av flasken. Sødmen og smakene av ristet malt balanseres av en fin bitterhet som varer lenge. Dog, alkoholen er litt vel fremtredende, slik at det kanskje er en øl som er best egnet for å dele, selv om den er så liten som 25cl. Kraftig kropp er nevnt, allikevel kunne den godt vært fyldigere, det skal litt til for å bære gode 9% alkohol. Uansett, det er en av de mest behagelige og balanserte hjemmebryggede imperial stouts jeg har smakt. Ser bra ut, lukter og smaker bra, og har gode night cap-egenskaper. Mange kommersielle bryggerier hadde hatt godt av å komme seg opp på dette kvalitetsnivået.
